En Sann historie om Havet!

Dette er en opplevelse jeg hadde helt i begynnelsen av min "bevisste oppvåkning."

Dette var en gang helt i begynnelsen av 2003, og jeg var på et spirituelt kurs. Jeg visste egentlig ikke helt hvorfor jeg var der, det vil si… sinnet mitt visste ikke hva jeg egentlig skulle der, men det er klart, Sjelen min visste det, men på den tiden hadde jeg ikke noen bevisst kontakt med min Sjel.

Når jeg ser meg tilbake, så vet jeg at jeg hadde hatt kontakt med min Sjel mange ganger, men jeg skjøv det bort som fantasi, hvis jeg i det hele tatt tenkte på det. Det var nok mer at jeg opplevde det og stilte aldri noe spørsmål med det. Jeg stoppet ikke opp og spurte meg selv hva det var jeg hadde opplevd.

Så man kan vel si at jeg stilte med fullstendig blanke ark til dette kurset, og jeg har i ettertid forstått at det var en god ting… faktisk en veldig god ting.

For denne opplevelsen jeg skal fortelle om her skjedde mens jeg var helt "blank", med andre ord, sinnet var ikke med. Denne opplevelsen kom helt uventet på sinnet, det fikk ikke sette opp noen form for forsvar. Så derfor kunne jeg få denne helt fantastiske opplevelsen med Havet …!

Jeg vil si at det var en intim opplevelse med Havet, en helt unik og personlig opplevelse som rett og slett må oppleves for i det hele tatt å kunne forstå den!

Jeg var som sagt på dette kurset, og det var blitt leid en hytte til oss ved havet. Og jeg tror at dette også var den første gangen jeg fikk ordentlig kontakt med noen av mine virkelig sårede aspekter. Og det opplevdes som virkelig vont. Og jeg følte meg redd, og jeg følte at jeg ikke kunne snakke om dette til andre på kurset.

Og jeg følte meg utenfor.

Så jeg gikk små turer for meg selv, og det var på en slik tur at jeg hadde denne opplevelsen med Havet.

Jeg husker at jeg gikk meg en tur og kom til et naust… et båthus. Der satte jeg meg ned og bare satt. Jeg bare satt og kjente på følelsene uten å tenke… bare satt i meg selv. Jeg hadde ingen tanker om hva jeg skulle gjøre… jeg mener, jeg hadde ingen tanker om at jeg kun trengte å gjøre nettopp det jeg gjorde akkurat da… nemlig bare å sitte og være tilstede i meg selv, og at det var det eneste jeg faktisk trengte å gjøre. At jeg ikke trengte å finne noen løsninger på mine følelser. 

Jeg var jo tross alt helt "blank".

Ante jo egentlig ikke hva jeg holdt på med.

Så der satt jeg "i meg selv", men på et tidspunkt ble jeg var lyden av Havet, og jeg begynte å følge lyden av bølgene som kom mot meg og så gikk i fra meg, for jeg satt med øynene igjen og var helt avslappet i kroppen, og bare fulgte denne lyden av bølgene uten en tanke i hodet. Jeg tenkte heller ikke over hva jeg gjorde… at jeg faktisk hadde gått "utover" sinnet, noe jeg jo ikke forsto på den tiden… at det var mulig å gå utover sinnet.

Og plutselig mens jeg satt slik, kunne jeg føle havet inne i min egen kropp, og at den hentet alle de tunge følelsene og tok dem med seg på tur ut av kroppen min. Og det kom inn på nytt og hentet mer og tok det med ut, og jeg bare satt i opplevelsen, og jeg følte meg overveldet over at dette var mulig, for jeg visste at det var virkelig… at det jeg opplevde der og da var sant…!

Jeg ble sittende slik helt til opplevelsen gled ut av kroppen og jeg følte en indre ro, og jeg visste at Havet hjalp meg å rense ut alt det vonde jeg hadde følt…!

I dag vet jeg at vi har sanser som vi ikke har hatt kontakt med på lang, lang tid, om noen gang i det hele tatt, og at det er mulig å åpne opp for disse, og at disse kan gi en fylde til selve livet.

Gi en helt ny mening til livet.