“the world is wobbling”

De siste dagene så har disse ordene kommet til meg flere ganger og de har kommet på engelsk hver gang, og hver gang så ser jeg for meg at grunnen under mine føtter begynner å gynge.

"The world is wobbling" - "verden vakler"

I den ytre verden er det mye som nå begynner å vakle, og for mange kan det føles som et kaos.

I min indre verden, som jo er den virkelige verden, ser jeg at jeg skal være tilstede i bevegelsene jeg føler, bare la meg flyte med og gi slipp på å forstå med sinnet, gi slipp på å prøve å styre energien med sinnet.

Det er mine følelser som er den virkelige verden, og disse følelsene er mine sanne følelser. Den virkelige verden er inne i meg selv, ikke i det ytre.

Sinnet skaper emosjoner som kun er en illusjon. Vi har vært fanget i sinnet.

Jeg ser hvor begrenset sinnet tenker. Det kan kun tenke det som allerede er tenkt fra før, og klarer ikke å forestille seg noe annet enn det.

Så jeg gir slipp og aksepterer sinnets begrensninger, men der kan jeg ikke bli værende, jeg må utover og videre for å slippe meg selv helt fri.

Og jeg gleder meg over det fordi jeg ser at det er mulig, jeg føler det er den virkelige meg, den frie meg, og jeg mister ikke noe. Sinnet mitt er det det er, og på en måte så slippes det også fri.

Så akkurat nå føler jeg en veldig fred og en enorm glede i meg selv og det uten egentlig å vite noe som helst med sinnet mitt. Det er ikke nødvendig, og det er herlig... det er fantastisk... det er befriende...!